Privatlivets fred

Etter litt over tre måneder her i Kigali har ordet privatliv fått en ganske ny betydning, men det er først i det siste at jeg har oppdaget at jeg faktisk tilbringer en del tid på mitt eget rom. Som kanskje noen av dere har fått med seg deler Linn Silje og jeg rom, (akkurat som vi deler stort sett alt annet også), det finnes allikevel et oppholdssted som kun er mitt. Mellom sengen og veggen, beskyttet myggnettet over sengen er det en åpen plass på ca. halvannen kvadratmeter som kun er min. Halvparten av plassen går med til å romme kofferten min, som også fungerer som klesskap, og plassen langs veggen blir brukt som bokhylle. For å være helt ærlig er det vel ikke plass til stort mer enn føttene mine når jeg sitter på sengekanten. Det er ikke store plassen, men den er i hvert fall min. Her løses de viktige problemene slik som hva man skal ha på seg og om man egentlig gidder å stå opp, litt lesing og egentid er det også rom for. Jeg var ganske sikker på å gå på veggen av å ha Linn Silje konstant innenfor en radius på maksimum to meter, men jeg må innrømme at jeg av og til savner henne når jeg sitter på do.