Et dyreliv!

Den første uken i Kigali er over og den har på ingen måte vært tom for inntrykk! Vi har vært på sightseeing i byen, besøkt Genocide memorial og betalt dobbel pris for frukt og grønnsaker på markedet fordi vi er hvite, for å nevne noe. Men det er allikevel dyrene som har gjort størst inntrykk denne uken. Jeg trenger ikke vekkerklokke for hver morgen blir jeg vekket av haner som galer, det i seg selv er ganske hyggelig. Ikke fullt så hyggelig var det på onsdag da seks av disse hanene ble båret levende inn i bakgården vår for at vi skulle slakte og koke dem slik at deltakerne på en konferanse på AMU, senteret der vi jobber, skulle få lunsj. Hanene ble akkompagnert av fem jenter, et tonn poteter, en mann til å slakte hanene og en dame til å hjelpe oss. Det ble, tross i mye blod, en trivelig dag. Jentene som er på AMU er veldig søte, vi sang og lo, de hjalp oss også med å lære hva alle ingrediensene het på kinyarwanda. Men det må sies at lunsjen ikke smakte like godt når man hadde sett den i levende live for et par timer siden.

Et annet dyr som opptar mye av vår oppmerksomhet for tiden er rotten vi har i taket. Den er en ivrig krabat og løper rundt og krafser dagen lang. Først lånte vi Mama Rose sin katt ”Pussy”, og slapp den opp i taket i håp om et realt slagsmål. Da ”Pussy” kom seg hjem igjen til Mama Rose og rotten fortsatt var i taket vårt måtte vi ty til andre midler. En rottefelle etter krabbeteineprinsippet er nå lagt opp i taket. Vi venter ivrig på storfangst, men foreløpig løper den lykkelig rundt der enda.

Ellers går dagene unna. Tidsperspektivet her nede er litt annerledes enn hjemme i Norge. Alt tar minst dobbelt så lang tid, og det er ikke de store prosjektene vi får gjennomført i løpet av en dag. Det er en annerledes, men ganske behagelig måte å leve på.

Vi taztes!